tirsdag 28. februar 2023
Vår Herre Jesus viser meg sin skapelse
Melting fra vår Herre til Valentina Papagna i Sydney, Australia den 21. februar 2023
Etter en natt med intens smerte og lidelse, om morgenen gjorde jeg mine bønneoffer og viet meg selv, min familie og hele verden til Den uflekkede Hjertes av Maria og Det Hellige Hjerte av Jesus. Plutselig kom Engelen av Herren og sa: «Valentina, vår Herre Jesus sendte meg for å hente deg med meg.»
Plutselig fant vi oss blant mange engler og helgener i et bygg som så ut som en kirke. De var alle knelende og vendt i samme retning.
En av englene kom tett opp til meg og sa: «Valentina, gjør Tegnet av Korst på høyt stemme slik at alle kan høre deg og følge etter.»
Jeg gjorde som Engelen ba meg om å gjøre, jeg gjorde Tegnet av Korset og sa: «I Navn av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd». Deretter ventet jeg på at vi alle skulle slå oss sammen i bønn.
Istedenfor dukket vår Herre Jesus plutselig opp blant disse hellige sjeler. Han kom rett til meg og sa: «I dag skal jeg løfte deg høyt oppe.»
Han sa: «Valentina, mitt barn, komm med Meg. Jeg vil ta deg på en tur for å se Min skapelse.»
Jeg adlydet vår Herre og begynte å følge etter Ham. Jeg følt så uendelig gleden og lykken, men samtidig undret jeg meg over hvorfor Han ikke ba alle de tilstedeværende menneskene.
Vår Herre smilte og sa: «Valentina, jeg vet at du har lidd meget for Meg. I dag skal jeg ta deg på en spesialtur av Min skapelse. Det er din lille belønning.»
Plutselig var vi høyt oppe over de vakre fjellene og naturen, dekket med det hviteste snøen med grønne flekker her og der. Vår Herre var meget glad og lykkelig. Han bar en hvit tunika og rød kappe. Han hadde skulderlangt hår.
Han så på meg og spørte: «Valentina, er du glad for å se disse vakre isbreene i de høye fjellene? Dette er alt Min skapelse. Tror du at dette er alt Min skapelse? Tror du at Jeg har skapt alt som eksisterer?»
Jeg svarte: «Oh ja, min Herre, jeg tror alltid at Du har skapt alt, og jeg priser Deg for det, for alt Det Du har gjort. Jeg elsker Deg så dypt.»
Deretter pekte vår Herre mot fjellene foran oss og sa: «Dette er Mine yndlingsfjell. De peker til Meg i de høyeste himlene. Mange ganger liker Jeg å være alene, og Jeg står på det høye fjellet, så fredfull i Min dyrkelse, og Jeg spør meg selv: ‘Hvordan kan menneskeheten nekte alt Det Jeg har skapt?’ De takker aldri Meg for det.»
Mens vår Herre klaget, kom en dyb sorg til mitt hjerte, og jeg ble meget rørt av Herren. Han fortjener ikke så mye forkastelse fra menneskeheten. Til slutt har Han skapt alt. Jeg føler meg så lavt at menneskeheten forkaster Skaperen av Universet. Skam over verden! Den trenger å våkne opp.
Vår Herre fortsatte: «Du vet, mitt barn, jeg liker å avsløre underverk for deg og vise dem til deg. Du er alltid så dypt rørt i ditt hjerte, og du elsker Meg og trøster Mig, og Jeg elsker deg så mye, du har ingen anelse.»
Vår Herre spørte meg igjen, «Glikker du Min skapning som jeg viser deg?»
Jeg svarte, «Oh ja, min Herre, det er så vakkert.»
Han spørte, «Vil du vite hvor vi befinner oss?»
Jeg svarte, «Oh ja, Herre, hva heter dette stedet?»
Med et smil svaret Han, «Kathmandu!»
Jeg sa, «Dette er langt borte. Takk, min Herre Jesus, for denne vakre utsikten og, først og fremst, for å være sammen med Deg.»
Deretter smilte vår Herre og sa, «Nå må jeg tilbake til det høyeste i himmelen.»
Jeg følte meg så nostalgisk og ønsket å gå med Ham. Vår Herre leste tankene mine og sa, «Men du må bli lengre her for å spre Mit Hellige Ord blant menneskene og snakke til dem om Min Kjærlighet og si at de skal angre.»
På det øyeblikket ønsket jeg å gå med min Herre fordi jeg savnet Ham. Jeg ble meget følelsesmessig, men Han fikk meg til å forstå at jeg må bli her på jorden og gjøre Hans Hellige Vilje.»
Takk, min vakre Herre og Skaper.»